Dette er et innlegg som kan tolkes på to ulike måter, en tankevekker eller totalt useriøst. Vi mennesker går rundt og svirrer her på jorden mens vi tenker på de rareste ting uten å si det ut høyt for å virke normal, men hva er normal?

For å starte fra starten av, hva er en normal person? Normalitet er funksjonelt og differensielt definert av et stort antall disipliner, så det er ikke en enkel definisjon. En handling kan være normalt for en enkeltperson (intrapersonal normalitet) når det er i samsvar med den mest vanlige oppførselen for denne personen. Normal blir også brukt til å beskrive når noens oppførsel oppfyller den vanligste oppførsel i samfunnet (samsvarer med normen).

Vi lever i et samfunn der alle skal være normale og ikke være seg selv, men hva er det samfunnet setter som normalt? Skal vi ikke kunne leve ut våre frie tanker og gjøre det vi ønsker, uten at naboen skal stikke hode ut vinduet og kalle deg unormal. Dette på bakgrunn av hans/hennes synspunkt hva som er sett på som normalt av samfunnet? For å være normal i samfunnet må man oppfylle normene som har blitt satt i det samfunnet som man tilhører. På en skole kan man finne et samfunn og i det samfunnet kan det være “normalt” å gå med dyre moteklær for å passe inn i det samfunnet. Om man ikke er normal kan det føre til at man faller utenfor samfunnet og blir sett ned på. Så kommer spørsmålet, er unormale mennesker mindre verdt selv om de ikke oppfyller de normene eller reglene som er satt for samfunnet? Er ikke et individ like mye verdt selv om det velger å gå i mot det andre mener er riktig?

Når folk ikke er i samsvar med normal standard, er de ofte stemplet som syke, funksjonshemmede, unormal eller uvanlig, noe som kan føre til marginalisering eller stigmatisering. De fleste ønsker å være normal, og forsøker å bli oppfattet som sådan, slik at de kan forholde seg til samfunnet for øvrig. Uten å ha ting til felles med den generelle befolkningen kan folk føle seg isolert blant samfunnet. En “unormal” person føler at de har mindre til felles med den “normale” befolkningen. Andre kan ha vanskeligheter i forbindelse med ting som de ikke har opplevde før. I tillegg, kan abnormitet gjøre andre ubehagelig.

Siden det å være normal generelt er ansett som et ideal, er det ofte press fra eksterne kilder for å samsvare med normalitet, samt press fra folks iboende ønske om å føle seg inkludert. For eksempel vil familier og det medisinske miljøet forsøke å hjelpe funksjonshemmede og leve et “normalt” liv. Presset om å være normale når man er unormal skaper en konflikt.

Noen ganger ønsker man å være normal for å “passe inn”. For å passe inn velger mange å ta på seg “normal rollen” foran samfunnet som man skal tre inn i. Dette kan oppfattes som skremmende ovenfor seg selv. Når unormaliteter gjør samfunnet ubehagelig, er den eksepsjonelle personen selv som vil le det bort for å avlaste sosiale spenninger.

Nå er det sikkert noen som sitter og tenker at det var totalt unormalt å poste dette innlegget siden det ikke hadde noe med hva alle andre blogger handler om. Formålet med dette er at vi ikke skal tenke hva som er normalt eller unormalt for å passe inn men heller gjøre det man har lyst til, si det man mener uten og måtte tenke over hva samfunnet mener eller tror om det. Man skal heller ikke sette normer og regler ovenfor andre slik at dem faller innen for din normalitet eller faller utenfor din normalitet men akseptere andre for det som man er.

I det samfunnet som vi lever i idag blir vi presset inn i roller for å være normale, det største faktorene på dette er media som spiller veldig mye på hva som er normalt og ikke normalt. Arbeidsplasser som “ønsker” at du skal være en bestemt person som faller innen for det normale grensene til ledelsen. Enn hvor vi snur oss i verden så er vi i ett samfunn som prøver å presse på oss hva som er normalt og hva du skal gjøre for at andre skal bry seg om deg.

Når du er ferdig med dette innlegget ønsker jeg at du setter av 5 minutter til å tenke over spørsmålene i innlegget. Tenk gjerne over hem du egentlig er og ikke hva samfunnet mener at du skal være.